Språklig nytelse fra debutant

Noen bøker fortjener å bli lest. «Straffen er en klem» er en av dem.

Novellesamlinga «Straffen er en klem» inneholder tolv ganske korte noveller, som i stor grad tar for seg barnets eksistensielle opplevelser, ifølge baksideteksten. Boka er gitt ut på Indiemoon, som er Forfatterskolens eget forlag.

Forfatter Randi Rognmo er fra Mo i Rana. Hun bodde mange år i Sortland før hun flyttet til Tromsø. Boka hennes skal presenteres under et bokbad på Sortland bibliotek 21. mai.

En kvinne leter etter bøker

Novellen «Som fortjent» er kanskje den med sterkest sjangerbevissthet. Det er en stilig og godt fortalt historie om en eldre kvinne som reiser til et antikvariat i Oslo for å finne bøker til bygdas folkebibliotek. Det meste av novellens kjennetegn er på plass her, med en god førstesetning som trigger fantasien. Dertil et lekent språk, subtil humor og scenisk framstilling. En fryd å lese denne novella.     

Seinere, da antikvaren fikk nyss om bestillingen, klarte han å stå på sine to føtter til tross for raset som gikk fra hodet hans og ned. Ja, ja! Sa han og lo litt, det skulle man ikke ha trodd.

Og damen kommer i karakter med en gang, det er ikke vanskelig å få et inntrykk av henne gjennom denne beskrivelsen:

«Han husket den eldre damen som farge og lyd – en grå skikkelse med en stemme som skurret i ørene hans». 

Forfatteren fører et flytende og enkelt språk med mange og billedskapende språkbilder. Disse løfter fortellingene ut over hverdagsspråket.

Snill pike

I novellen «Snill pike», møter vi Kaja som besøker barndomshjemmet til sin venninne Lillian. Der treffer hun moren, som klager på at datteren ikke besøker henne. I huset gjenopplever Kaja noe fryktelig trist som skjedde med Lillian.

Som leser inviteres en til å reflektere over denne tildragelsen, men forfatteren gir ikke noe mer enn at det blir opp til leseren å gjøre seg sine tanker om forholdet mellom moren og datteren. Det handler om sår som ikke gror og konsekvenser det får.

Noveller skal etter boka ha en god porsjon undertekst, det er nærmest en dødssynd å gi forklaringer på det som skjer. Dette holder forfatteren seg rimelig strengt til, og det er bra. Gjennom kokrete og spesifikke beskrivelser dras vi inn i fortellingene og danner våre egne bilder. Fortellingene er ikke skrevet ferdig, vi inviteres til å skrive med. Dette er noe av det fineste med novellekunst.

I novellen «Ettermiddag» synes jeg teksten blir litt for underfortalt. Det er vanskelig å få tak i hva teksten skal formidle, vel og merke ved første gangs lesning. Ikke helt lett å få øye på hva som står på spill for hovedkarakteren. Men som øyeblikksbilde inn i en familie er det lesverdig. Men jeg kan ta feil, som det heter i sangen.  

Straffen er en klem

Tittelnovellen heter «Straffen er en klem». Vi skal til et hjem for funksjonshemmede barn i utkanten av London.

«Tilbake på Warlies fornemmet jeg en tyngde eller verk i veggene, som om det satt noe i dem som sivet ut og tappet energi og glede»

Med denne setninga er stemninga satt med en gang. Det er noe uhyggelig over livet her. Det er mesterlig gjort.

Vi blir godt kjent med et av barna. Det fortelles nøkternt om alvorlige hendelser, med stor inderlighet. Historia er sterkt emosjonell. Heldigvis er det ikke bekmørkt, slutten er et lyspunkt. Dette er en tekst som lever under lesning og lenge etterpå.

Novella «Lysning» handler om fravær og savn. Fint komponert, gradvis avdekking av tema, og fine beskrivelser.

«Han sto med armene rett ned, som om han nettopp hadde sluppet en tung bør».

Dette er en livaktig og god metafor. Det er i det hele tatt lett å la seg imponere over språkføringa i disse tekstene.

I «Viktigst av alt» skal vi til India. Her opplever vår hovedperson noe ganske rystende. Dette er en innforlivet og rørende historie, til ettertanke.

Regine Normann er et gjennomgående tema i samlinga, som er med å binde det hele sammen. Akkurat så mye at det ikke blir forstyrrende. Åpningsnovella handler da også om forfatteren fra Bø. Jeg synes ikke det er den sterkeste i boka, men den kan kanskje leses som en prolog?  Likevel spennende å leve seg inn i hvordan Regine Normann måtte kjempe for å få lov til å skrive.

Sjelden omtales skjønnlitteratur som gis ut utenom de etablerte forlagene i riksmedia, der kjendiseri ser ut til å spille en viss rolle. Det betyr ikke at litteratur som kommer på indieforlag er mindreverdig, noen ganger tvert imot. Stadig flere velger å selvpublisere.

Randi Rognmos debutsamling byr på meget gode leseropplevelser. De beste tekstene her tror jeg vil ha stor slitestyrke. Det er som om de ikke vil slippe taket.