Da Rakel møtte Roald

Boka "Med Rakel i Lofoten" er fortellinga om da fem år gamle Rakel fra Hovseter i Oslo reiste til Årstein i Lofoten med tanten sin og traff Roald.

Boka tar oss med til en sommerlig og eventyrlig idyll på Årstein i Lofoten. Rakel og Roald er like gamle, de har bare tre problemer i livet; to klegg og en mygg. Møtet mellom de to ungene fra hver sin kant av landet er vakkert og troverdig beskrevet. Fortellinga er da også basert på faktiske hendelser sommeren 1980 da tante og Rakel bodde på ei hytte på Årstein i Lofoten.

«Han begynner å løpe kjempefort rundt blomsterbedet til Helga. Rakel sparker av seg de røde treskoene og begynner å løpe, hun også. Hun kan også løpe kjempefort! Roald ler og lar seg falle ned i gresset og rulle bortover bakken. Rakel faller også ned i gresset og ruller etter ham. Så reiser de seg og begynner å løpe etter hverandre på plenen. Fortere og fortere løper de, stanser og ler, faller og reiser seg og løper igjen.

Tante er forfatter Greta Marie Skau fra Liland i Evenes kommune, (foto innsendt). Hun er også fortellerstemmen i boka. Sommeren 1980 har hun reist til Årstein sammen med Rakel. Gitaren og visesangbøkene har hun med seg. På Årstein skriver hun vers sammen med Rakel. Forfatteren har slekt i Hadsel, mens illustratør Christina Winther har mange barndomsminner fra Raftsundet.

Som en kontrast til et trist bakteppe er boka skrevet i en lett og optimistisk tone, uten ytre dramatikk, med unntak av et motorstopp og en akterutseiling.

Alle de voksne er kjempesnille, både dyr og mennesker er tegnet med humor av illustratør Winther. Så og si alle de snille voksne som opptrer i boka har blå øyne.

Mye innhold er bygget opp omkring de store kontrastene mellom Hovseter i Oslo og naturen og livet på et lite sted i Lofoten, med båtforbindelse tre ganger i uka. 

Eksempelvis en mattevev, en utedo med navnet ENRUM, trollvann, klompa, de spisse fjellene, kyrne på båsen, alt dette som er annerledes og nytt for en femåring fra Oslo.  

Rakel lurer blant mye annet på om fuglene sover om natta når det er så lyst ute. Hun elsker å gå i fjær og lete etter skatter. På et tidspunkt har hun og Roald en hemmelighet de ikke vil fortelle de voksne.  Dette blir eksempel på et virkningsfullt frampek, ja, vi får vite hva hemmeligheten er mot slutten av boka.

Forfatteren har tatt med et uvalg bilder i boka fra oppholdet på Årstein den sommeren. Alle navn på personer og steder er ekte, men noen dikteriske grep har hun tillatt seg. Denne leseren tror boka godt kan leses av barn og voksne sammen. Det er så pass mange ord og begreper i boka som kan inspirere unger til å stille spørsmål underveis i lesinga. Det gir en ekstra dimensjon. For dagens unger er det mye nytt å lese fra den tiden. Jeg tipper at mange unger også vil kjenne seg igjen i det å møte en ny venn langt borte fra, og alt det artige som det er mulig å leke mens sola skinner og gresset vokser.