Skrekk og gru i bokform

Noe skummelt lever i dypet av korridorene i herskapshuset i Davidsby.

Romanen Styggemannen av forfatter Tor-Håkon Gabriel Håvardsen i Stokmarknes slår godt an hos leserne, med flere uker på topplisten til bokhandlerkjeden Norli. Imponerende i seg selv, men så er også forfatteren godt kjent i yrket som begravelsesagent, og en gedigen suksess på TikTok med over hundre tusen følgere.

Noe tykt og klebrig i lufta

Historien er at fem barn med ektefeller møtes i det storslåtte herskapshuset etter avdøde forretningsmann Henry Herman for å fordele arv. Når de får vite at arven består av en formue på 200 millioner kroner som er gjemt i huset, starter en kynisk og brutal jakt på rikdommen. Men i det hjemsøkte huset skjer det en serie med uforklarlige hendelser som skremmer vettet av dem.

Skal du ha utbytte som leser av bøker i denne sjangeren, er det lurt å legge vekk kritiske spørsmål. Du må godta premisset om at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder. I Styggemannen er det kalde gufs, det er skritt i gangene, taklampa ramler ned, og noen låser ytterdøra sånn at arvingene er fanget innenfor fire vegger. Noen følger med fra mørket, noen rører seg i kjelleren.

Karakterene i boka er svært forskjellige, og deres særegenheter trer tydelig fram. Det etableres konflikter mellom dem helt fra begynnelsen. To av parene har store ekteskapelige problemer, en av arvingene sliter hele tiden med manglende impulskontroll. I tillegg opptrer en mystisk begravelsesagent og en testamentsfullbyder, samt noen som bryter seg inn i huset på jakt etter gull. Det skulle de ikke ha gjort, for på det tidspunktet er vi som lesere allerede informert om hvilke grusomheter de går i møte. Kun en av de som entret huset for å fordele arv kommer levende derifra.

God til å finne på

Som min mor kunne ha sagt det, forfatteren er god til å finne på. Det er nesten ikke måte på fantasifulle og grufulle beskrivelser, det er som om herskapshuset har sitt eget liv, befolket av vesen fra en parallell virkelighet.

"Det forsøker å være et vesen". Denne setninga er veldig beskrivende i sin enkelthet og derfor ikke så lite skremmende. Ellers er forfatteren ganske raus med adjektiver.

Forfatteren har god dreis på spenningskurven, og ikke sjelden slår han til med treffende metaforer og gode miljøbeskrivelser. Innimellom det groteske gørret og lemlestelsene, kommer det også enkelte litterære perler, og kontrasten til resten blir slående. Særlig gjelder det kapittelet der den nå avdøde forretningsmannen, ni år gammel, drar for å besøke sin mor. "Alt han ville var å gi henne den årlige julepresangen som han slev hadde spikket, pusset og malt".

Tor-Håkon Gabriel Håvardsen forteller i etterordet at han har båret på denne historien i mange år. Hans bestemor mislikte banning fra en liten gutt, men hun hadde ei råd med det: "Styggemannen står bak deg". Og i noen sekunder, forteller forfatteren, kunne jeg kjenne hårene reise seg i nakken. Det var som om noe stod bak meg.