Julegodteri til alle melbupatrioter
- Svein-Arnt

- for 3 døgn siden
- 3 min lesing

Eksklusivt i Melbupostens julenummer: Heksebrenning på Jæva!
Melbupostens julenummer er klargjort for trykking. Denne veldrevne identitetsbærer på sørsida av Hadseløya er inne i sitt 42 år, og det er ingen grønnskollinger som skriver i bladet. Det er drevne skribenter med årelang erfaring og enorm stedlig kunnskap, alle med kjærlighet til Melbu. Og de gjør det naturligvis på dugnad.
Liker du mystikk? Da vil du nok stoppe ved en beretning om hva som har foregått på øya Jæva i hine hårde dager. Jeg har vært der flere ganger, Jæva er en perle med hvite sandstrender og frodig vegetasjon rundt steinene, og svært mye skrikende fugleliv. Rundt Jæva er det gode fiskeplasser. Særlig seien liker seg på grunnene der. Ikke nøl. sett påhengeren i dorgefart og slipp gummimakkene over ripa så sluker han agnet. Trenger du også råstoff til hysekaker, sett sniken ved Jæva.
For de som ikke vet det, Jæva er en øy i Hadselfjorden som lett ses fra området rundt prestegården på Hadsel.
Melbuposten har saksa en historie fra Nasjonalbibliotekets skattkammer ført i pennen av Edvard Welle Strand (1884-1965), født på Bitterstad.
Hvad jeg opplevet på Jæva!
«Jæva heter en stor øy i Hadselfjorden i Vesterålen, og den er sikkert også den mest sagnomspundne øy i hele Vesterålen.
De gamle fortalte i min ungdom at det var der Draugen hadde sitt tilhold i uværs- nettene om høsten og vinteren.
Det blev også fortalt at en prestefrue i hekseprossenes tid var blitt brent på Jæva, og hun pleide enkelte ganger å vise sig for folk som gikk i land på Jæva, enten for å sanke fugleegg eller for å vente på at seien skulde vise sig på fjorden.»
Denne saken må du få absolutt med deg i desembermørket, enten det drysser julesnø på trammen eller det plaskregner. Melbuposten kommer i salg i uke 52, opplyser redaktør Thomas Gundersen. Du finner bladet på Trykkeriet på Stokmarknes og på Melbu stikker du innom MIX, Coop Extra og Rema 1000.
Redaksjonsmøte i Jernvaregården
Jeg fikk være med på det siste redaksjonsmøtet i Jernvaregården dette året. Stemninga var avslappet, alt er klappet og klart. Redaktør Thomas Gundersen, for tiden historiestudent i Tromsø, var med på skjerm.
I lokalet satt Melbus eget lokalhistoriske, levende leksikon, Øystein Rysst, skribent i bladet siden 1986. Økonomiansvarlig Jens Ivar Pettersen hadde ingen alvorlige miner, og mediegrafiker Asle Johansen lente seg godt tilbake i kontorstolen. Også de to har noen år i bransjen. I tillegg må nevnes fast bidragsyter Arnt Mathisen, og vi har ikke glemt Rayner Skare Lind. Uten disse karene hadde det ikke vært noe som heter Melbuposten lenger.
De har, sammen med et fåtall eksterne skribenter, komponert et imponerende blad. Alle som har forsøkt å skrive en lokalhistorisk artikkel, vet at det kan ta tid. Alt tyder heldigivis på at bofaste og utflytta melbufolk vet å verdsette innsatsen de legger for dagen. Og ikke bare dem; på annonsørliste er det firma fra store deler av kommunen. Økonomiansvarlig gleder seg over at det er tegna annonser for over 100.000 kroner denne gangen.
Spekket med gode historier og kunnskap
Så for å spenne forventningens bue til bristepunktet, tar jeg med noen flere smakebiter fra nummer 2, årgang 42, fra et blad på 78 sider, julenummeret.

En varm og fin sak om eldre, stilige gårds- og bolighus på Gulstad
Osen- miljøpark eller næringsområde for fugl? Reiseinntrykk fra studentferden 1902
Fortellinga om da finansieringa av Melbu samfunnshus stod og vippet
Gamle, gode og gangbare nordnorske ord og uttrykk
Stemningsrapport fra Kvaaldammen
Folk og båter fra Melbu og Strandlandet
Skjebnen til motstandsmannen Ole Johannes «Pellerin» Mellangen fra Ongstad
Da Anton sang seg inn i tysk fangenskap
Nykonstruksjon av egen samekofte (gákti) for Vesterålen og mye mye mer.
Som nest siste post på redaksjonsmøtet stod årets julebord, der alle bidragsyterne samles for «å drekka jol», i alt tretten stykk. Siste post var planlegging av saker til første utgave i 2026, og en diskusjon rundt hvordan Melbuposten skal rekruttere nye, gjerne yngre skribenter.





Kommentarer