Hvor mye jakt tåler rypebestanden i Hadsel?

Nedi lyngen mellom campingplassen i Hadselåsen og Lekang gjemmer det seg forhåpentligvis ryper eller orrfugl nok til at det blir jakt også i år.

Jan Hatløy ( til høyre) med engelsksetteren Tina 2 og Glenn Andersen, med irsksetteren Phonix og engelsksetteren Lilo møtes på parkeringen i Hadselåsen. Tina 2 er ti år og ikke så lett på foten lenger, men har erfaring i søkk og kav, noe som avkrever respekt. Jan og Glenn er begge erfarne småviltjegere, men i dag er de taksører uten våpen. 

Irsksetteren er nyoperert etter at han svelget en halv tennisball for ikke så lenge siden. Engelsksetteren Lilo er kanskje den mest utålmodige. I buret sitt bak i bilen til Glenn skjelver og pistrer den, vil komme i gang nå etter en kjøretur fra Melbu.

Jeg legger merke til at ingen av hundene enser meg, de er konsentrerte, det begynner å smake av fugl dette!

Hvor mange fugl hundene sporer er med på å avgjøre årets uttak av ryper og orrfugl. Ikke hver gang, men ofte vil fuglene bli oppdaget av en god jakthund og dermed blir de en del av statistikken som lages hvert år før jakta starter. Tellinger fra slike faste ruter samles inn over hele landet i disse dager og danner grunnlag for høstens rype- og storfugljakt.

Hundene tar ansvar 

Årets rypetelling skal til å begynne. Hund og eier gjør seg klare. GPS - en sjekkes. Startpunktet på ruta de skal følge skal lokaliseres.  Det er den samme som i fjor, mellom campingplassen i Hadselåsen og et punkt i Lekangdalen.

Hundene drar i båndet. De har et stort ansvar. Finner de ikke fugl, ja da kan det bli mindre å skyte på for jegerne. Men dette er bare en av mange slike ruter på Hadseløya og Langøya her i kommunen.  

– Hva forventer du blir resultatet?

– At vi får øye på et par-tre rypekull på ruta, og kanskje en orrfugl. Det er så mye som er har betydning, hvor mye rovfugler, mink og røyskatt har forsynt seg av ryper og tilgangen på mat spiller naturligvis inn. Det er spesielt blåbær som er viktig nå på denne tida, sier Glenn. Da er det vel et godt tegn at marka er full av den smakfulle blåbæra, nesten hvor en tråkker.

– I fjor var et toppår. Tre ryper per jeger i døgnet, legger Glenn til. Jan Hatløy kan fortelle at det sjelden er veldig store variasjoner i bestanden på Hadseløya- som i tidligere tider gikk under navnet Rypeøya.

Opp av lyngen stiger en eim av jord og mose

Himmelen er passe høy, noen skyer, de er ikke truende. Regnet som tidligere på dagen pøste ned har stilnet. Det er nesten ikke bevegelse i bjørkebladene. Et svakt sus fra de høye grantrærne i lia ovenfor når oss når vi legger i vei. Nede i lyngen har ei rypehøne med kyllinger kanskje allerede været at noe er i gjære.

Jan Hatløy sporer opp startpunktet på ruta, og irsksetteren slippes løs.

Den bykser ut fra sitt fangenskap og straks er den ut av synet i småskogen. Av og til ser vi det oransje kledet den har på kroppen i et øyeblikk mellom busker og kratt, før den igjen flyr over alle hauger.  

Glenn følger bevegelsen på GPS-en. Han håper at hunden skal stanse opp, ta stand snart, det vil han i så fall se på GPS-en. Hvis det skjer, blir både hund og eier lykkelig. Men det er ikke nok, fuglene må også ses med det blotte øye. De skal telles ned til minste kylling. Irsksetteren gjør store, raske sveip over og foran oss i terrenget.

– Det ideelle er at den søker i vifteform, forteller Glenn.

Phonix virker utrettelig. Med tunga ut av kjeften halser den gjerne hundre meter fra oss, kommer i retur, gjøre et nytt søk i en annen retning. Av og til hører vi glefset fra den. Tjue minutter pågår dette, før Glenn hanker han inn og det er Tina 2 sin tur. Nå har vi kommet inn i et typisk rypeterreng med lyng, litt myrlendt her og der, mye småkratt og noen høye trær der rypa kan gjemme seg for rovfugl. Vinden bærer så vidt imot.

– Det er bra at det er litt fuktig. Når det er tørt sliter hundene med å få ferten av fuglene, sier Glenn.

Jakt og forskning

– Rypetelling er også vitenskap. Samme ruter og telling over mange år gir et godt grunnlag for å følge med på bestanden, sier Jan Hatløy.

Det er Universitetet i Innlandet som lager statistikken fra årets rypetelling over hele landet, med blant annet antall ryper per kvadratkilometer og gjennomsnittlig kullstørrelse.  

Tellinga har pågått i om lag 25 år, det viser at den holder vann, mener Hatløy. Både Steggen, rypa og kyllingene inngår i tellinga.

Den første halvtimen går og den neste, uten tegn til ryper, litt skuffende mener Glenn og Jan. Men det skal bli bedre, mye bedre: Først tar en av hundene stand på et kull som viser seg å ha ei høne og seks kyllinger, og så like etterpå, ny stand, nå på ei enkelt rype. Etter vel fire timer med trasking i et noe slitsomt terreng er det tid for en liten oppsummering.

– Dette resultatet er litt under middels, oppsummerer Jan Hatløy etter endt rypetelling i Hadselåsen. Men ikke dermed sagt at det blir et dårlig rypeår.

– Fram til 17. august foregikk tellinga langs 14 flere ruter på Hadseløya og sju på Langøya. Når alle tellinger er unnagjort får vi en pekepinn på hvordan jakta blir i år, sier Hatløy. Mange jegere er nok spente nå før det braker løs 1. oktober.