Solsnu og litt lysere til sinns

Fra og med søndag ettermiddag er det ikke lov å henge med hodet.

For da blir vår verden et lysere sted.  Noen minutter etter klokka 1600 søndag 21. desember nærmer den nordlige halvkule seg sola igjen. Bare tanken på det gjør godt. Jeg er likevel fristet til å henge på en parafrasering over noen strofer fra poeten Rolf Jacobsen.

Ordentlig, kald vinter, med snøkrystaller og frostroser,

og en måne som strør sølv over sund og fjord.

Det er fint det!

Men det er så tynt, lyset

Og det er så lite av det

Mørket er stort

Men så:

Solen stikker inn et rødt viskelær

Se her, puss det ut, mørket.

Vintersolverv betyr at dagen går fra det mørkeste til litt lysere, dagen derpå byr på "hele" 30 sekunder mer dagslys. Så øker det på, litt etter litt, ikke sant? Ei uke senere kan du tusle etter nesen ut på trappa, rette blikket mot tretoppene og fjellene bak, og si som sant er, allerede lysere, mye lysere. Men som vi vet: mørketida er ikke over her nord riktig ennå.

Vi må være litt tålmodige, sola er tross alt 323 lysår unna. Da er det godt å vite at opplevelsene står i kø for de som ikke har rydda unna lue og votter, i et innfall av overmot og optimisme.

Det er bare å nyte tilværelsen og håpe på riktig kalde, klare vinterdager. For gå ut, gå tur, for der danser Nordlyset for oss plutselig. Se Venus og Jupiter skinner som sola, ikke glem Nordstjerna som har fryst fast i halen på Karlsvogna – tre sterke lyskastere på den uendelige hvelvingen. Så ikke heng med hodene, se opp! om jeg får be.

Mange med meg velger å kalle denne ventetida fram til sola titter over åskammen på våre kanter for fargetida. Med rette, det er stemningsfullt så det holder.

God jul til nær og fjern.