Nu ska de pinade ta fra oss Hurtigruta

Kystruta, som Hurtigruta nå heter, koster for mye, mener et konsulentselskap- i Oslo- er det ikke typisk? 

Er det ikke lov å være snever og patriotisk i overskrifta når det er snakk om å radbrekke det jeg velger å kalle for Hurtigruta, som har bundet sammen vår landsdel med andre deler av landet i mer enn 130 år?

Blått mørketidslys lys og hvite fjell

Jeg tok turen nylig fra Stokmarknes til Tromsø med Richard With, og la meg til å sove i utvendig lugar rundt klokka 0200. Våkna av bråket fra baugpropellene, det var lyn og vulkanutbrudd på samme tid. Det samme gjentok seg i Sortland. Ikke blund på øynene. Neste gang blir det lugar midtskips eller lenger bak. Lugaren var fin, med dusj, TV, ren og pen, men da jeg stod opp til frokost med Senja for babord og Dyrøya for styrbord, lå tusmørket over fjellene og jeg var på langt nær uthvilt. Men du verden for en fin stund det ble. En gedigen frokost med flere varmretter, sild og syltetøy, frukt, nøtter, alt hva øyet begjærer og magen fortærer, til «beskjedne» 385 kroner. Jeg spiste meg selvsagt god og litt for mett. I løpet av første runde med kniv og gaffel lysna det over mørketidslandet. Den arktiske fargen blå mot hvitkledde fjell slukte mer og mer av mørket, dagen vokste ut av natten.

Dette gjennomsiktige og magiske desemberlyset her nord, grafikken i fjellene, den svake duringa fra maskinrommet, skipets vuggesang. Jeg kan ikke få sagt det tydeligere: Dette skal IKKE telles i penger, i så fall skal vi bli to om regnestykket!

For noe så nydelig og herlig for kropp og sinn, sjelebot for fattig og rik, navere og konsulenter. For ennå er det ikke overprisa, om du ikke blir med opp på broen for å se på livet der, annonsert for 250 kroner. Men bortsett fra det, alle de blinkende lysene fra de mange kystbygder som våkna til liv langs leia denne formiddagen i adventa. Dette unike fjordlandskapet der folk har klora seg fast i århundrer og funnet sitt utkomme med ei ku på båsen og båt i fjæra. Det er nesten til å bli sentimental av.

Så svaret på mitt innledende spørsmål er ja! Vi skal beholde denne sjøreisen, det skal vi! Men noen må altså gå i bresjen for det. For nå er det alvor!

Noen vil det annerledes

Staten subsidierer Kystruta med 1,2 milliarder kroner i året. Jernbanen får 3 milliarder til dekning av underskudd neste år, bare nevner det. Det er fordi samferdsel er for viktig til å la markedskreftene rå.

Blir konsulentens ytterliggående forslag vedtatt, er det ikke noe igjen av samfunnsinstitusjonen som starta på Stokmarknes i 1893, med kaptein Richard With i spissen.

Finnsnes i skarp rute

Konsulentselskapet gjør bare jobben sin, på oppdrag fra Regjeringa.

Det mest ytterliggående er å kutte strekninga til kun Bodø-Kirkenes. Og ingen subsidier fra staten. Forslaget er gjengitt i flere medier, som i NRK.

Bakteppet er naturligvis at Kystruta har hatt nedgang i trafikken, noe av dette kan skyldes at det ikke var daglige anløp en periode etter 2020, da det var mangel på skip. Likefullt er det et faktum at Kystruta sliter med stor gjeld, og i praksis er insolvent. Det melder seg ett sentralt spørsmål: Hvem skal tale Kystrutas sak nå? Pionerene er borte. Hva med en alternativ konsulentrapport?

Konsulenter kan brukes til så mangt

For eksempel kan konsulenter brukes til å komme med gode argumenter for å beholde Hurtigruta.

Hurtigruta skaper milliardringvirkninger langs kysten. Konsulentselskapet Menon Economics har beregnet at Hurtigruten kjøpte varer og tjenester for 3.5 milliarder kroner i 2023. I tillegg til 2000 ansatte på egen kjøl, bidrar Hurtigruten til 1700 ansatte i andre næringer. Hurtigrutas passasjerer la igjen 480 millioner kroner på anløpsstedene.

Blir det kutt i Gamvik blir det bråk  – Jeg vet allerede at uttalelsen herfra blir kraftfull, sier ordfører Ragnhild Vassvik (Ap) i Gamvik.

– Hurtigruten har i alle år anløpt Mehamn, og slik må det fortsatt være. Vinterstid når veien er stengt og småflyet ikke går, er Kystruten vårt eneste alternativ, sier hun til Klassekampen. Boknakaran og Ragnar Olsen sang om Erling Jarl på Skarven i Tromsø i 2011. Kanskje er det en dose nostalgi som skal til for å tenne gnisten i kystfolket. Kommer Hurtigrutas fødested på banen? Vi får se; for nå barker det løs igjen! Kystruta har neppe funnet sin miks av ekspedisjonsskip og lokalbåt ennå, men blir det et rent cruise, kan de seile sin egen sjø. Det er min oppriktige mening. På turen fra Stokmarknes til Tromsø var det 250 passasjerer med. De fleste turister fra Tyskland, noen briter og noen asiatere. Så flott, alt foregikk rolig, folk kosa seg, kjøpte litt nips i butikken, benka seg i Panoramasalogen, gleda seg til neste utflukt, som var en tur på Nordkapplatået, til "The end of the World, lød det fra skipets behagelige voiceover. Jeg tror på Kystruta, ennå!

Richard With ( Foto: Hurtigruten)

Dagens seilingsmønster må opprettholdes

Hadsel kommunestyre ber om at dagens seilingsmønster opprettholdes i et høringssvar til Samferdselsdepartementets om framtida for Kystruta. Videre uttaler kommunestyret i Hadsel, som er vertskommune for Hurtigrutemuseet at:

• Beholde Kystruta som en helhetlig tjeneste som kombinerer kollektiv- og godstransport.

• Utvidet fraktområde for gods til hele strekninga Bergen-Kirkenes og øker kapasitetskravene for godstransporten.

• Krav om at skipene kan ta av og på kjøretøy i alle havner.

• Legger større vekt på Kystrutas rolle for beredskap, samfunnsikkerhet og maritim kompetanse.

• Faser inn miljøkrav gradvis.

Les hele høringsuttalelsen fra Hadsel kommune.