På gjensyn,SOLA

Jeg er ikke glad i avskjeder, men i dag sa jeg adjø til sola.

På gjensyn sola, velkommen mørketidspoesi, og lengselen etter lys. Med kamera for handa på Taen, Melbu og Stokmarknes har jeg tatt farvel med sola for denne gangen. Vi ses 17. januar, SOLA.

Det er tida for kjent og kjær, nordnorsk mørketidspoesi.
« Feskaren dreg sitt våte garn,herda av slit og salt. Adventsdagen e kort og grå, landet e armt og kaldt»
( Helge Stangnes)
Trygve Hoff har en mer optimistisk vri:

« Dagen e borte
Og natta e stor
Men i mørketidslandet
Skal høres et ord
Om sol som skal snu
Så det bære mot dag
Og folk som skal samles
Til helg og til lag»
November har vært fin. Nesten som før i tida, med barfrost, luggeføre og måneskinn. Nordlyset skal vise seg.
Julegran skal tennes, korsang skal lyde, julesnøen skal lave ned utafor stuevindet, og legge seg på gran og myr. Neida, adventstida er ikke den verste, for den som vet å ta det med ro.
Og en pepperkake.




Kommentarer