Den første vårdagens sødme

Så kom våren, etter kalenderen er det vår i dag, lørdag 1. mars. Kjenner du vårfornemmelser?

I denne forundringens tid, faller jeg for fristelsen til å glede meg over at nå er våren her. For i følge kalenderen er mars, oppkalt etter den romerske guden Mars, den første vårmåneden på nordlige breddegrader.

Ja visst er det vårtegn for det våkne øyet, rabarbraen spirer, små røde knopper opp av jorda i hagen, og i skogen er det faktisk knopper i sprett, er det ikke vår når du kan gå i joggesko helt opp på den høyeste åsryggen her på øya? Jeg vil at våren skal komme med håp. For vi trenger det nå når verden har vrengt innsida ut, håp om at våren skal sette de kalde hjertene på tining.

Ja, jeg blir en smule lyrisk på en dag som denne.  Derfor har jeg plukka fram et VÅRDIKT fra mine tidligere skriblerier, inspirert av dikter Arilds mjuke penn.

Dikt om Våren

Våren kan like godt være stæren på telefonledningene. Den eldre herren i mosegrønne klær. Som kommer ut av garasjen med trillebåra si, med noen hardføre planter i.  

Våren er vel også de livskloke damene på benkene.

Henter fram skyggebilder fra fortida. Fra da de selv var ny som våren. Og veldig forelsket. Særlig i en som slett ikke fortjente det.    

Som dikter Arild kanskje ville ha sagt det, om han skulle ha beskrevet våren for oss:

Sola titter opp over de blågrå mosaikkene i øst og sier;  

Hei Arild. Hvordan har du det? Kjenner du at jeg varmer litt i dag. Bitte litt? 

Så trekker den seg motvillig tilbake imellom fjellene. For denne gangen. Litt mellomfornøyd, men likevel. Klar for kveldsbadet.  

Våren har satt sitt stempel. Det kalde i hjertene er under press. En dag er vinterens bandasjer helt borte, og den eldre mannen i mosegrønne klær er ute med trillebåra si. Med de hardføre plantene i. Fuktig moldjord på fingertuppene. En tidlig morgen med duggdråper på hvert strå, spirer, gror, det nye livet. Så fikk vi en sjanse til. De gamle damene på benkene. Sykkelreparatørene. Bekkefarene. Alt dette som minner oss på det vi alle vet. Det er våren. Den er her, nå. Hva har du tenkt å gjøre med det?