Artikler, bøker og bilder

Frostrøyken svevde over båthavna. Fjelltoppene på andre siden av fjorden spidda skylaget som var i ferd med å lette. Fjellene var kledd i sort og hvitt, det var i adventstida, like opp imot jul, tida mellom melankoli og kokosmakroner. Jan hadde tredd skinnlua godt nedover ørene, for det blåste en sur vind fra vest. Lua hadde en stiv skjerm i front der noe av hårtjafset stakk fram i panna. Mellom øreklaffene var det et smalt fjes med en bred oppstopper der snøfnuggene hadde la

Julenovelle om et barn som savner faren sin og tenker mye på hva som skal skje framover med han.