Handelssted i 250 år

Fra markedet i Stokmarknes

Stokmarknes fikk sin handelsstatus i 1776 ved kongelig resolusjon.

Milepæler i byens historie: I år kan Stokmarknes feire 250 år som priviligert handelsted. 27. juni 1776 fikk handelsmann Niels Christophersen Grønbech (1742-1820) bevilling for å drive kro, gjestgiveri og landhandel på Stokmarknes. (Transkribert fra bevilling)

Det innebar at han fikk kongelig tillatelse til å drive lovlig handel på «gaarden Stochmarch Næshet beliggende udi Ulvøe av Westeraalens fogderi».

Det var en viktig beslutning for Stokmarknes. Handelen var nemlig strengt regulert og knyttet til de priviligerte handelsstedene.

Niels Christophersen Grønbech var født i Trondheim i 1742, senere bosatt på Stokmarknes hvor han døde i 1820.

Stokmarknes-markedet viktig for handelen

Stokmarknesmarkedet ble etablert i 1851. På den tiden sydet Nordlandskysten av liv. Markedet ble raskt et samlingspunkt, ikke bare for handel, men for historier, stevnemøter, rykter og drømmer, skriver nettstedet INTERNOR.

På markedsplassen stod salgsboder, telt og tønner tett i tett. Det lukta tjære, tørrfisk, kaffe, tobakk og nytrukken sei. Amtmann Breder oppgir at det var 49 handlende på markedet i 1855, og omsetninga var 500 tønner tran og 25000 våger fisk.

Opptur for Stokmarknes

Markedet vokste, og fra slutten av 1800 tallet ble Stokmarknes-markedet det største i hele Nordland. Allerede i 1860-årene var Stokmarknes et trafikksentrum i Vesterålen.

Trafikken i Børøysundet gjorde Stokmarknes til et naturlig leie for handel.  

Telegraflinje ble etablert i 1872. Sentral beliggenhet og etter hvert gode kommunikasjoner var ifølge flere historikere vesentlig for beslutninga om å legge sykehuset for Vesterålen til Stokmarknes.

Andre milepæler for stedets vekst var feitsildfisket i Eidsfjorden, som førte til økt handelsinntekt for Stokmarknes, og et viktig bakteppe for at VDS ble etablert i. etablering av VDS i 1881.

Nedtur for Stokmarknes

År 1900 og fram mot første verdenskrig var en stille tid for stedet, med nedgang i folketallet og handel.

År 1900 var bare Andenes større i folketall, men i 1910 var Melbu blitt større enn Stokmarknes.

Kildene peker på at årsaken var tilbakegang i kystfisket og feitsildfisket. Handelsmann Hals måtte melde akkordforhandlinger i 1903.

En omfattende bybrann i 1903 la butikken, bakeriet, trykkeriet, flere våningshus, pakkehusene og kullageret til VDS i aske. Også kaiene ble sterkt skadet. Brannen er blant annet omtalt i Vesteraalens Avis 11. april det året.

Men et lyspunkt var Stokmarknes-og Teigan elektrisitetsverk, etablert i 1914. Vesteraalens Avis skrev:  

« Vi haaper at dette anlæg maa indlede en række nye fremskridt paa vort i lang tid sørgelig initiativløse sted, så dets naturlige utviklingsmuligheter kan komme under mere rationel utnyttelse til hele bygdens gavn».

Historisk vekst i folketallet

Bildet er dette:

Mens Hadsel kommune har hatt nedgang i folketallet fra 1950, har Stokmarknes vokst tilsvarende mye.  Toppen for kommunen var 9600 innbyggere i 1950, mot 8400 i dag, noe skyldes også endringer i kommunegrensene.

Basert på historiske folketellinger og nyere data fra SSB var det om lag 2300 innbyggere på Stokmarknes i 1950. Rundt 2020 passerte folketallet 3500.

Fra 1960-årene og fram til tidlig 2000-tall var det stagnasjon og nedgang.

Etter det har det vært en jevn vekst, og i 2025 var det 3660 innbyggere i 2025. En kan si at Stokmarknes «står han av» som kommunesenter i Hadsel.