Frostrøyken svevde over båthavna. Fjelltoppene på andre siden av fjorden spidda skylaget som var i ferd med å lette. Fjellene var kledd i sort og hvitt, det var i adventstida, like opp imot jul, tida mellom melankoli og kokosmakroner. Jan hadde tredd skinnlua godt nedover ørene, for det blåste en sur vind fra vest. Lua hadde en stiv skjerm i front der noe av hårtjafset stakk fram i panna. Mellom øreklaffene var det et smalt fjes med en bred oppstopper der snøfnuggene hadde la
